Av: Christopher John Harris, Artikkel: 2006, SOP nr: 44

Postkortet som er avbildet på bladets omslag er av nyere dato og er nummer 1602 i et begrenset opplag på 3000. Men hva er det som er avbildet, og hva er historien bak dette underlig kortet?  Her er ikke plass til hele historien fordi den er både lang og har forgreninger over hele verden, men la oss si med en gang at motivet er Bergen og Lofoten i skjønn forening.

Kortet er en reproduksjon av en reklame i Hong Kong på 1930-tallet. Produktet som selges heter ”Scott’s Emulsion” eller ”Scott’s Emulsion of cod liver oil” og er et torsketran produkt. Fiskebæreren eller fiskedrageren på kortet bærer på en rekordstor torsk som skal ha vært fisket utenfor Bergen ca. 1869-70. Historien til mannen begynner ennå lenger tilbake i tid, på 1700-tallet, men vi skal konsentrere oss om tiden etter 1870. Vi skal se at motivet ble brukt på flere post- og reklamekort etter 1880. De eldste reklamekort er fra 1890-tallet, mens det eldste postkort jeg har er fra ca. 1912.  Fiskebæreren er et varemerke med utspring i Bergen ca. 1870, og som brukes den dag i dag i enkelte verdensdeler. Det er et av verdens eldste varemerke og viser sannsynligvis den bergenseren som er mest avbildet gjennom tidende. Ja, selveste Edvard Grieg har neppe vært gjengitt flere ganger enn fiskebæreren. Hvis vi ser nok en gang på kortet fra Hong Kong, ser vi en bygning til høyre for mannen.

Dette er Finnegården på Bryggen i Bergen, dagens Hanseatisk Museum. Seilbåten seiler på Vågen i Bergen, men kunstneren har tatt seg en del friheter på 1930-tallet. Både Finnegården og Fjellsiden bak er blitt endret. Vi ser ikke Fjellsiden, men istedenfor ser vi et landskap fra Lofoten hvor det meste av torsketranen ble raffinert.Tran hadde vært en eksport artikkel fra Norge i flere hundre år, men hovedsakelig til bruk for belysning i lamper. Særlig fra midten av 1800-tallet var raffinert torsketran blitt noe man drakk for helsen, og etter at Peter Møller forbedret rensningsmetoden var tran blitt et mindre motbydelig produkt som det gikk an å drikke uten å bli altfor kvalm! Likevel var det en bismak som mange ikke likte, selv om god ”medisin” pleide å smake dårlig. Tran ble anbefalt som ”medisin” for en serie sykdommer og mangler selv om dette var mange tiår før ordet ”vitamin” ble brukt for første gang i 1912. To fettere i New York, Alfred Bowne Scott og Samuel W. Bowne, eksperimenterte i flere år med tran og i 1876 tok de ut patent på et produkt de kalte ”Scott’s Emulsion”. Dette var torsketran som var blitt blandet med en del andre midler slik at det ble mer smakfullt. ”Like smakfullt som kremfløte” påstod de. Den var hvit og så ut som fløte. Fettrene kjøpte tran først i Bergen og deretter direkte fra fiskerne i Lofoten hvor en fabrikk ble bygget senere.

”Scott’s Emulsion” ble den største konkurrenten til Møller’s tran i løpet av få år og vant priser ved flere store utstillinger. Scott og Bowne var opptatt av reklame og de så nytten av god og fengende reklame kombinert med gratisbrosjyrer, kort, og andre reklameeffekter.  De eldste kort og reklamen hadde ikke noe annet varemerke enn navnet ”Scott’s Emulsion”, men en gang på 1880-tallet, kanskje litt tidligere, var Alfred Scott Bowne i Bergen for å kjøpe tran. Han fikk øye på et foto som var til salgs i byens bokhandlere. Fotoet er tatt av den kjente fotograf Marcus Selmer og var averterte i hans første trykte katalog i 1872. ”En fiskdrager fra Bergen” er et studiofoto med et malt bakteppe bak mannen som bære fisken på ryggen. Til venstre på teppet ser vi Michelsensgården på Torvalmenningen, mens vi til høyre ser Fisketorvet, Zachariasbryggen og Finnegården med Fjellsiden bak. Selve fiskebæreren har hodet fastklemt i et klype for å holde ham stille mens fotografiet ble tatt. Han ser ikke blid ut.Det er ikke plass til å fortelle hvorfor Selmer produserte dette fotoet, men det ble solgt til bergensere og turister i likhet med en serie av personer i ”nasjonaldrakter” eller folkedrakter.

Bowne kjøpte fotografiet og bestemte seg for å bruke figuren i markedsføringen av Scott’s Emulsion. Han fikk den gravert og endret litt slik at fiskebæreren ser mer blid ut. Det som var enda mer frekt var at Bowne tok copyright på motivet i 1884 og han påstod at han hadde tatt bildet selv. Noen steder skriver han at han fikk ”en” til å fotografere fiskebæreren i Bergen, mens andre steder skriver han at han tok fotoet selv i Lofoten der fiskebæreren kom i land. Begge påstandene er løgn som er aldri blitt sagt imot.Fra 1884 har fiskebæreren fra Bergen blitt brukt som varemerke for Scott’s Emulsion  og figuren ble verdenskjent i løpet av 20 år. Før første verdenskrig hadde Scott og Bowne bygget fabrikker i Nord og Syd Amerika, England, Spania, Frankrike, Belgia, Italia, Tyskland, Sveits, Østerrike og senere i Australia, Malaysia og Indonesia.

Selv om vi finner varemerket på en rekke produkter fra flasker, medaljer, puslespill, bøker osv. tar jeg her bare for meg postkortene. Det er ikke sikkert at jeg har oversikt over alle kortene som ble laget og mange var reklamekort eller ”tradecards”, men det finnes postkort med fiskebæreren fra flere land. Den største og mest kjente serien er fransk og ble trykt før første verdenskrig. Det er 92 kort i serien, et for hvert département. De viser et kart over départementet, men alle har fiskebæreren til venstre på kortet.

Jeg har også postkort fra Storbritannia og Belgia mellom 1912-1914 med forskjellige motiv – ofte syke barn med en flaske med Scott’s Emulsion et eller annet sted i nærheten. Varemerket er som oftest på kortet, men ikke alltid. Det finnes variasjoner av motivene uten fiskebæreren på, men det sies at barna ønsket å se ”mannen med fisken”, og at kortene uten dette på ikke var så populære. Andre steder står det at varemerket frembrakte en følelse av kvalme, men det er vanskelig å forstå at en bergenser kan frembringe noe slikt.

I dag er ”Scott’s Emulsion” eiet av Glaxo-Smith-Kline, en av verdens største produsenter av medisin, men firmaet kjenner ikke til historien om en bergensk fiskedrager som ble så kjent.