Av: Magne Botnedal, Artikkel: 2012, SOP nr: 56

Like etter hjemkomst fra min jule- og nyttårsferie i USA, ringer det på min hustelefon. Stemmen i den andre siden presenterer seg og refererer til årets Strilekalender og spør ”Hvor har du Sagenes-bildet fra?” Jeg sier litt forfjamset at det er et postkort som jeg har lånt ut til Oddvar Skre i Fana Mållag, en av ildsjelene bak denne kalenderen.

Over. Unr – Sagenes, Fane. Teksten på forsiden sier: ”Her ser du parti af Sagenes, Fane, hvor Barvik holder sig.” Det er avmerket på forsiden med ”dette” som er Sagenes Handelsforening. Kortet har delt bakside, er ikke frankert og stemplet, men er en enkel julehilsen skrevet av Marie Tøsdal og er adressert til Johan Sundve, Voss.

Hun forteller så at det er hennes farfar som står bak dette kortet, og den hun sikter til, er Ingvald M Gjertsen, som sammen med Marius Mathiesen drev firma sammen fra 1912. Else Marie Vinnes ønsket å vite mer om hvordan dette kortet var havnet i mine hender, og hvordan det havnet i denne kalenderen. Kortet har vært i min samling i mange år, og er et kjekt innslag i min samling, da det er fra et sted like i nærheten av mitt hjemsted. Med en del ”jet lag” og fortsatt feriefokus sier jeg at jeg skal se nærmere på dette, og ringe henne når jeg hadde ”landet” mer.

”Tid og merke”, som er strilekalenderens navn tar for seg gamle bilder, et for hver måned og viser samtidig hvordan aktuelt sted ser ut i dag. Dette er et velkjent konsept, og som regel vellykket, selv om mange ganger dagens bilder ikke alltid er fra samme posisjon, da landskapet er endret av nye hus, veier og noen ganger skogtilvekst.

Oddvar som kjenner Fanas lokalhistorie bedre enn de fleste, som mangeårig nestor i Fana Historielag, har utformet teksten til augustbildet i årets Strilekalender, til postkortet ”Sagenes, Fane”, utgitt av Mathiesen & Gjertsen.

”På Sageneset var det stor aktivitet fra 1913 og utover, da Sagenes Handelsforening vart starta i det kvite huset på kaien. Til høgre for dette, i det mørke huset, selte Marta Herland bakervarer og snop. Ho fekk tilnamnet ”Mor i nøden”, ettersom kunder der mellom anna kunne kjøpe brød utanom opningstid. I bakgrunnen Mariatoppen. Bak Sagenes Handelsforening ser vi huset til Jakob Helgesen, som var arbeidsformann i Fossen i mange år. Dei to kvite husa langs Krokeidevegen tilhøyrde Jakob Davanger og Kristian Jensen. Lenger oppe ligg husa til blant anna Lars Vassbotten (Flatebakken) og Hans Liland.

Familien Rosendahl etablerte spinneri og reperbane i 1846 med Fanafossen som kraftkjelde. Fabrikken blei frå først drive med vasshjul, men i 1913 blei det bygd eit mindre kraftverk. Folket på Sageneset var sterkt knytte til Rosendahls spinnerier, eller ”Fossen” som det blei kalla. Då fabrikken starta opp, fekk nokre av arbeidarane bygd hus på bygsla grunn her, andre budde i arbeiderboligen i Fossen eller hadde småbruk under Fana prestegard. I tillegg til industrien, samt jord- og skogsbruk, har fiske med garn og nøter etter torsk, sild og sei vore viktig for folket på Sageneset. Dette kom som tillegg til dei skrale lønningane, og arbeidarane i Fossen hadde sitt eige notlag i Fanafjorden.”
Nesttun

Også i min egen familie og slekt er det blitt fortalt om gode minner fra butikkene på Saganeset. Magnus Botnedal (1919-2011), forteller om sin farfar Mons (min oldefar): ”En gang da resten av familien dro til byen ville jeg være med, men fikk ikke lov. Da sa Mons – ”Du kan være med meg, det er mye kjekkere.” Han tok meg med til butikken på Sageneset, der han fikk snop og som en forundret liten gutt, fikk se det de hadde i butikken. Da de andre kom hjem sa jeg, ”Eg såg 100.000 par sko der inne!”. Mons døde i 1924, så Magnus har nok vært 4-5 år den gangen, og for en liten gutt var det nok imponerende det de hadde i butikken, som nok var Sagenes Handelsforening.

Over. No 61 – Nesttun. På bildet ser vi østover fra Nesttun jernbanestasjon mot Hardangerveien og Midttun. Dette var kommunesenteret i gamle Fana kommune fra rundt 1885 til Fana ble en del av Bergen i 1972.

De to hvite husene til venstre ble bygget i hhv 1886 og 1898. Opp gjennom årene har de blant annet fungert som kommunehus, skole og bankfilial. Blekkrysset markerer det ”nye” kommunehuset fra 1906. Husene på høyre side av veien ble bygget i 1913 i jugendstil – noe som ikke vises så godt fra denne vinkelen. Her har blant annet vært direktørbolig for ”Nestun Uldvarefabrik” og butikklokaler. Tidligere hadde her vært skysstasjon og kafé, men etter en brann i 1910 var det slutt på den virksomheten. Kortet er postsendt i 1918 (tekst VF).

Vidar Flesland (VF), som også har vært hyppig bidragsyter til Strilekalenderen i kraft av sin lokalkunnskap, i tillegg til rikholdige samling av postkort fra Fana. Han har også sjekket sin samling som også inneholder kort fra distriktene rundt Bergen. Til sammen har vi funnet følgende kort, alle fotografiske kort, med ”Eneret” eller ”Eneberettiget Mathiesen & Gjertsen”, som regel etterfulgt av ”Bergen”:

Unr      Sagenes, Fane
Unr?    Fanehammeren (gjengitt i Strilekalenderen fra 1987 – tittel og nr ikke synlig)
58        Osøren
59        Hagevik
60        Parti af Nesttun
61        Parti af Nesttun
62        Parti fra Søfteland
63        Parti fra Søfteland
68        Kleppestø
69        Kleppestø
75        Søreide Bro (viser ”sentrum” med butikken, broen vises ikke)
77        Parti fra Fane (oversikt over Fanahammeren)
79        Parti fra Fane (Fana Forbruksforening sett fra sjøsiden)

Mange av kortene vi har, er stemplet i årene 1915-1919. Firmaet ble AS fra 1917, og AS er ikke med i firmanavnet, så sannsynligvis er kortene produsert den tiden de drev et personlig firma, dvs tiden fra 1912-1917.
Kleppestø

En av kildene Vidar har funnet, forteller følgende om Mathiesen & Gjertsen AS. Engrosforretning i Papir og kortevarer. Papirindustri. Daniel Hansensgt. 11, Tlf Sentrum 15067. Etablert i 1912 som personlig firma. Gikk i 1917 over til aksjeselskap og M. Mathiesen og Ingv. Gjertsen har hele den tid vært disponenter og styre. Virksomheten omfatter engrosforretning i papir- og kortevarer. Dessuten har firmaet egen posefabrikk, trykkeri og bokbinderi. Det beskjeftiger normalt ca 50 personer. Spesialitet er emballasjeartikler. Firmaet har stadig foretatt utvidelser, og kjøpte i 1938 eiendommen Daniel Hansensgt. 11, som ble ombygget etter behovet. Eiendommen er i betong, 4 etasjer og kjeller, og har i alt over 3.000 m2 i golvflate.

Over. 69 – Kleppestø. Dette kortet er postsendt i 1915 som er den tidligste dateringen vi så langt har registrert på M. & G.-kort. Tittelen ”Kleppestø” er noe misvisende. Til venstre ser vi Kleppe bedehus som ble bygget i 1903, og til høyre bruket Soldal på Øvre Kleppe i Askøy kommune. Lenger bak ser vi mot Bergheim og Myrane. Selve Kleppestø ligger ved sjøen noen kilometer lenger sør (tekst VF).

De startet sin virksomhet i Kong Oscarsgt. 6, og noen år senere kom Kong Oscarsgt. 12 med. Det er dermed rimelig grunn til å tro at de også har utgitt bergenskort, i tillegg til kort fra områdene rundt Bergen. Tipper at andre samlere i klubben har flere av deres kort i sin samling. Sammen kan vi nok klare å rekonstruere mer av deres postkortproduksjon.

Kortene deres er detaljrike som fotografiske kort ofte er, men har nok ikke samme motivmessige kvalitet som KK , AJK og O.Svanøes postkort. Å drive virksomhet i krigstid er en utfordring, og tiden fra 1914-1918 dalte kvaliteten på papir og postkort i sin alminnelighet. En hypotese vi i ettertid kan stille mht deres postkortproduksjon, er at dette kan nok ha medvirket til et lite tilfredsstillende salg, og en årsak til at de ga seg med postkortutgivelser og konsentrerte seg om andre områder som ga bedre avkastning.

Kanskje Gjertsens barnebarn kan gi oss et bedre innblikk i dette, så jeg ringte henne for å få svar på det. Hun sier imidlertid at hun ikke visstet så mye om dette, og ble paff da hun så Strilekalenderen. Selv har hun ingen fotografier eller postkort fra Mathiesen & Gjertsen. Det hun vet, var at hennes bestefar jobbet først hos F.Beyer, før han startet firma for seg selv, som da må ha vært før felles firma ble etablert i 1912.

Vår teori om at kortene må ha vært produsert i årene mellom 1912 og 1917 mener hun kan stemme godt. Bedriften utvidet og flyttet senere til Nygård, og både hennes far (som selger) og onkel jobbet der. Bedriften gikk godt helt til plasten overtok som emballasje. I tillegg gikk R.H.Sandvik ut av firmaet og startet opp sin egen bedrift. Han tok også med seg mange av kundene, så firmaet måtte etter hvert legge inn årene, og bygningene ble senere solgt til Knut Døsvig.

Hun forteller avslutningsvis at det er ingen igjen i Mathiesen- og Gjertsen-familiene som kan fortelle om dette, og hun angrer på at hun ikke spurte mer da de var i live.

Dermed er det opp til oss postkortsamlere å finne mer ut om deres postkortproduksjon og hva de faktisk har utgitt. Er det noen som har deres kort i sin samling?