Av: Magne Botnedal, Artikkel: 2007, SOP nr: 47

Vår utmerkede nye redaktør, John Fredriksen hadde en artikkel nylig om kunstnerkort, der han også inkluderte gallerikort i denne sammenhengen.

Det er det noen av våre lesere som har kommet med kommentarer til. Når det gjelder postkort er det jo ikke så mange ”etablerte” sannheter, slik at det er vanskelig å si presis hva som er de rette definisjonene på de ulike samlerområdene. Det er jo nettopp det som er så fascinerende med denne hobbyen, noe som samlerne større frihet.

Men når det er sagt, vil nok de fleste som mener noe om kunstkort, si at det først og fremst handler om kort hvor motivet er opprinnelig laget for å utgis som postkort. Selvsagt er det jo ganske så vanskelig i ettertid å vite om kortet også har vært et maleri, tegning eller lignende – og som dermed henger i et galleri, et hjem eller har havnet på et eller annet loft.

Noen av våre mest kjente postkortkunstnere, Andreas Bloch og Thorolv Holmboe produserte svært mye for kort, men begge laget også motiver på lerret. Samtidig vet vi at mange av kartongkortene, er miniformater av malerier eller større litografiske trykk.

 

De kortene som oftest faller utenfor definisjonen kunstkort eller kunstnerkort, er gallerikortene, og da spesielt de som helt klart viser seg å være en reproduksjon av et bilde som henger i et navngitt galleri. Dette kan være kort som er fotokort eller er gjort i uskarpe sepiatrykk, i alle fall om vi ser for oss tiden før krigen. Senere har jo disse kortene overtatt mye av kunstkortfloraen, da det jo ikke er mange kort i vår tid, som er laget kun for postkort – spesielt om vi tenker på anerkjente kunstnere. Går vi i et galleri i inn- eller utland, finnes det myriader av postkortreproduksjoner av mer eller mindre kjente kunstverk. De fleste av oss kjøper med seg et eller flere av disse, og er nok ikke like flink til å støtte samtidskunstnere som gir ut sine egne ting på postkort.

Nå var jo ikke alle postkortkunstnerne anerkjente i sin samtid, men skattes i ettertid av oss samlere, både på grunn av sin motivrikdom, kunstneriske kvalitet og for de tidligste kortene, gjerne kalt kartongkort, også for sin produksjonsmessige kvalitet. I postkortenes gullalder, ca 1900-1920, var det en alminnelig oppfatning at kunst laget for postkort, var trivialkunst, og dermed at de som produserte for kortutgivelser, gjerne ble sett ned på . Vi som samler disse motivene i dag, ser jo at mange av disse motivene har meget høy kvalitet, både mht motiv, kunstnerisk utførelse og trykketeknikk.

For meg personlig er ikke disse skillene mht hva som er et ”ekte” kunstkort så viktig, da jeg tar vare på (også kalt samler på) alle kort av de kunstnerne som er nærmest mitt hjerte. Så dukket det opp en ny Holmboe som er et gallerikort, glir det selvsagt inn i samlingen min.

Jeg antar det er samlere i PIV som har andre tilnærminger til dette – og de er velkommen til å diskutere dette temaet videre, og kanskje mer interessant komme med innspill til hva som kjennetegner de ulike samlerområdene og temaer, som input til en mer felles forståelse av hva som er hva.