Av: Christopher John Harris, Artikkel: 2010, SOP nr: 53

De fleste som samler postkort i Norge, særlig kunstner- eller kartongkort, vil kjenne begge disse navn. Navnet ”Anton J. Karlsen” eller signaturen ”AJK” finner vi også på en god del stedskort, særlig med motiver fra Bergen og Hordaland. Merkelig nok er det lite skrevet om begge personer. På oppfordring fra redaktøren av SoP om høsten 1996 skrev Reidar Sundsteigen en artikkel, ”Hvem var Anton J.Karlsen?” i SoP nr. 26 (1997). Jeg har ikke funnet noe skrevet om Holck i postkortbøker eller blader, men jeg kan ha oversett noe. Her skal jeg supplere artikkelen til Sundsteigen, og samtidig fortelle om maleren Julius Holck. Jeg har ikke samlet mange postkort med Julius Holck motiver, men det er kanskje på tider å begynne med en liste over hans postkortproduksjon hvis ikke det finnes en blant våre medlemmer allerede.

Anton Johan Karlsen var født 3.juni 1867 i Loddefjord utenfor Bergen. Familien bodde på Søre Hougen der faren forpaktet et småbruk samtidig som han arbeidet på Alvøens Papirfabrikk. Foreldre het Karl Olsen og Elen Madsdatter. Anton Johan, som ble hjemmedøpt 10.6., var bare en av en større søskenflokk, og han hadde en eldre bror som var mekaniker ved skipsverftet på Laksevåg. Det er ikke tilfeldig at Laksevåg og Alvøen figurerer ofte blant postkortmotivene utgitt av Anton Johan Karlsen. Maleren Holck også hadde en tilknyttning til Laksevåg, men dette kommer vi tilbake til.

I 1891 var Anton Johan flyttet til Bergen hvor han bodde i Vestre Holbergsalmenning 1. Han oppgis i folketellingen å være ugift og arbeider som en kontorbetjent ved en papirhandel. Han giftet seg i Nykirken 16. mai 1892 med Laura Olsen fra Skålevik, Laksevåg. Anton er omtalt som ”handelsprokurist”. Vi skal ikke se på alle detaljene, men i løpet av noen år flytter det barnløse ekteparet noen gater nærmere sentrum i Bergen, men på samme side av Nordnes, til Vestre Muralmenning 6a. De bodde her,  i 3. easjen, da folketellingen i 1900 ble tatt opp i slutten av året. Det må ha vært med en viss stolthet da Anton Johan kunne si til manntalsføreren at han drev som ”Papir og Boghandler engros”. Han hadde arbeidet i 11 år som ”Førstemand og Reisende” for forskjellige bok- og papirhandlere i Bergen og Christiania, men i september 1900 registrerte han eget firma i Bergen. Noen steder står det at han begynte for seg selv i mai 1900, men i firmaregisteret står det 22. september. Med god økonomisk støtte fra familien skulle han drive handel med bøker, postkort og andre trykksaker.

I løpet av kort tid fikk Anton Johan en stor kundekrets og det så ut som om firmaet skulle gå bra. Noen år gikk det veldig bra, mens andre år gikk det dårligere. Det var salg av bøkene som han tapte penger på, og som han slet mest med. Det sies at salg av postkort gikk svært bra med. Hans økonomiske problemer var såpass stor i 1904 at han burde ha stoppet opp for å vurdere om han kunne fortsette, men han fortsatt inntil 1906 da han måtte inngå akkordforhandlinger. Det ble oppnevnt et akkordstyre bestående av sakfører J. Richter Salvesen og to bransjemedlemmer, Chr. W.Huun og S.M.Giertsen fra firmaet Ed.B. Giersten. Disse mann gikk gjennom regnskapbøkene og det ble oppnådd akkord. Firmaet kunne eksistere litt lengre, men det sies at Anton Johan var syk, ventet på en operasjon, og det var egentlig bare et tidsspørsmål når han måtte gi seg. Karlsen ble slått konkurs i 1907 eller 1908. Konkursen ble avsluttet i mai 1909, og firmaet Anton J. Karlsen hadde gitt seg. Vi vet ikke hvordan det gikk med Karlsen like etterpå, men han døde 16. november 1914.

Det er vanskelig å tolke det lite som er igjen etter konkursboet, men noen opplysninger kan vi lese om hans forretningsforbindelser. Vi kan også spekulere litt om det som IKKE står i dokumentene.

Reidar  Sundsteigen spekulerte at Karlsen brukte fotografier tatt av O(lav) Svanøe på postkortene, og jeg er enig i at det ser slik ut. Svanøe er ikke nevnte i akkord- eller konkursdokumentene, men det er heller ingen andre fotografer. Hvis det var Svanøe som solgte fotografier til Karlsen må han ha vært flink til å få utbetalt pengene. En ting taler imot Svanøe og det er at Svanøe selv utga sin egne postkort samtidig som Karlsen. Dette utelukker ikke at han solgte motiver til Karlsen i tillegg. Det er mulig at leserne kan gi oss andre opplsyninger om andre fotografer hvis de kjenner igjen motiver. Jeg kjenner Karlsenkort fra både Stalheim og Balestrand der motivet ser ikke ut til å være Svanøe, men dette må sjekkes. Når Karlsen legger inn årene i 1908 står andre postkortforleggere fra inn- og utlandet klar til å overta markedet.

En av de andre viktige leverandører av motiver til kunstkortene fra Karlsen var maleren Julius Holck. Når Karlsen først  begynte å selge kort var det kartongkort som det gikk i, og ikke vanlig postkort. Julius Holckmotiver fra Vestlandet finnes på kartongkort solgt av Karlsen. På kortene står det både Ant.J. Karlsen og John Grieg trykt nederst. Vi vet fra konkursboet at John Grieg var et av de viktigste kreditorer til Karlsen, og jeg vil tro at mange av Karlsenkortene er trykt hos Grieg. Andre var trykt i både Hannover, Leipzig og Christiania.

Når det gjelder Holckkortene solgt av Karlsen ser vi at de eldste kartongkortene har, som oftest, både en tittel og navnet til Holck synlig på det malte bildet. På de alle eldste postkort trykt med både navnet til Karlsen og John Grieg ser vi også navnet til Holck på bildet, men de er, såvidt jeg kan se, som oftest uten tittel. På kartongkortene og de eldste postkort dekker bildet hele flaten på framsiden, men Karlsen og Grieg begynner å utgi tynnere, vanlige postkort ( etter 1906?). På disse kort dekker ikke bildet hele overflaten på framsiden. Det er hvit ramme rundt bildene, og rammen er litt bredere på høyre siden. Under bildene til venstre står det ”John Grieg Lith. Etabl. Bergen”, og til høre ” Eneberettiget Ant. J. Karlsen, Bergen”. Det som er slående er at malerens navn er ikke på bildene, men motivene er alle sammen malt av Julius Holck fordi vi kjenner igjen motivene fra eldre kartongkort. Enten er motivet blitt beskåret slik at navnet havner utenfor billedflaten eller navnet er rett og slett retusjert vekk. Vi kan ikke forklare hvorfor dette har skjedd fordi Holck levde og man skulle tro at han har ønsket navnet sitt på bildene selv om han kan ha solgt alle rettighetene til Karlsen.

Hvem var Julius Holck og hvorfor er det nesten ingenting om ham i kunsthistoriebøker? Jeg har samlet spredte opplysninger om Holck siden 1980 da jeg oppdaget en del malerier av ham i det nye Bergen Byarkiv. Bergen kommunen eiet noen malerier av Julius Holck, og jeg kjente navnet fra noen få kartongkort, men det var lite å finne om mannen. Kunsthistorikerne syntes tydeligvis at ikke var god nok til å skive om ham. Det var lite å finne i bøkene og dette må forklare hvorfor forfattere av postkortbøker og artikler ikke nevner ha med mer enn et par ord. I 2007 skrev kunsthistorikeren Elisabeth Tangseth Stiegler Folgerø en avhandling om Julius Holck og jeg skal gjengi noen få opplysninger fra hennes verk supplert med noen opplysninger som har dukket opp siden.

Jacob Albrigt Julius Holck var født i Bergen 8.desember 1845 og døpte i Domkirken 4. januar 1846. Foreldre bodde i Pundersmuget da, før de flyttet til Langerekken, begge steder har forsvunnet etter bybranner og reguleringer. Faren var snekkermester Anthon Christian Holck og moren Maren Marie Bøe. Maren Marie var søster til den kjente maler Frantz eller Frants Bøe ( ”Blomsterbøe”) og han må ha vært en inspirasjon for nevøen. Vi vet at gutten gikk i snekkerlære, og mens han var i lære fikk han litt tegneundervisning ved Tegneskolen i Bergen. Skolen var ingen kunstakademiet men beregnet på håndverkslærlinger. Julius, som han ble kalt, fikk litt mer hjelp fra onkel Frantz, men den bestod av kopiering av blomstermalerier. Julius ble ikke snekker, men muligens av økonomiske grunner, begynte han i maskinistlære på Bergens Mekaniske Verksted. Etter 4 års læretid tok han arbeid som fyrbøter i utenriksfart. Hans yngre bror gjorde akkurat det samme. Men Julius ønsket å bli maler, og han satset mer på dette etterhvert. Han kopierte kjente malerens verk, og han laget sine egne skisser fra steder i Bergen og omegn. Det sies at Holck også malt under ledelsen av den Düsseldorfutdannet Anders Askevold som bodde en periode i Bergen fra 1866. Det var kanskje i denne perioden at han bestemte seg for å være en landskapsmaler.

I 1876 foretok Holck en studiereise til Nordfjord, og samme år begynte han å stille ut malerier i Bergen Kunstforening. Elisabeth T.S.Folgerø skriver at han stiller ut jevnlig i Bergen Kunstforening mellom 1876-1894, og at 12 malerier ble innkjøpt for utlodning blant foreningens medlemmer. Bare i året 1878 stilte han ut 18 malerier slik at han må ha hatt en stor produksjon.  Vi kjenner mer til produksjonen fra utstillingskataloger. Foreløpig er det ikke mange av hans malerier som er kjent fra offentlige samlinger, men de dukker opp på auksjon og det er sikkert mange i privat eie.

En avisomtale av maleriene til Holck i 1878 sammenligner han med en annen Düsseldorfer, Morten Müller som var en mer kjent landskapsmaler, og som flere postkortsamlerer vil kjenne fra en serie kunstkort.

Jeg skal ikke følge hele karrieren til Holck her, men det er nok å si at han ble aldri den store annerkjent maler som han hadde håpet på. Han søkte flere statsstipend, men fikk ingen. Likevel ble maleriene kjøpt av kunstsamlere.

Holck var særlig aktiv på 1890-tallet, og han fikk flere store oppdrag bl.a. to altertavler i Austevoll ( Store Kalsøy kirke og Stolmen kirke), han malte store veggmalerier i Grand Café i Bergen som ble åpnet i mai 1894 og den største oppdrag av alle som er bevart var 6 store veggmalerier i festsalen til I.O.G.T ( Godtemplerlosjen) i Baneveien i Bergen i 1898. Disse ble flyttet over til festsalen i den nye IOGT-hus på Engen i 1930. Holck malte veggmalerier i flere privathus i Bergen og flere hoteller bl.a. Hotell Victoria i Stavanger i 1900. Nesten alle malerier er store landskapsmalerier fra Vestlandet, men vi vet at han malte også fra Lofoten.

I 1895 bygget Holck et lite hus, ”Huldrebakken”, på Frydenbø i ”Askøens Herred”. I dag er dette grensen mellom Gyldenpris og Laksevåg i Bergen. Han hadde et flott utsikt over Puddefjorden og Møhlenpris. Han bodde her, ugift, frem til hans død 30. november 1911. Huset ble arvet av hans bror og søster. Vi vet ikke mer om hva skjedde med ateliet og maleriene.

Det finnes postkort med Holckmotiver utgitt av flere forlag, ikke bare Anton J. Karlsen. Motivene er hovedsaklig fra Hardanger, Tysnes, Nordfjord, Lofoten og Voss. Jeg har, som sagt, ikke samlet kortene, men har 28 stykker. Det er sannsynligvis mange flere. Hvis noen har samlet Holckmotiver er jeg interessert å høre om det. Han var en av våre vestnorske postkortkunstnere som fortjener og bli trukket frem i lyset.