Av: John Fredriksen, Artikkel: 2004 , SOP nr: 41

Et oversiktsbilde i farger med mest fjell, skog og sjø er det eneste jeg har fra Stanghelle. Det er utgitt med enerett av Widerøes Flyveselskap A.S i Oslo og tillatt offentliggjort av Forsvarsstaben. Kortet er poststemplet i 1977. En ca. 7 millimeter lang og 0,5 millimeter brev rødbrun stripe angir at et tog er plassert på Stanghelle stasjon, som forøvrig er skjult av vegetasjon. Mektige steinfyllinger fra den nye riksveitraseen (den gang bomveg mellom Trengereid og Dale) er mer markant i bildet. Jernbanebroen ved Stanghelle, og den vesle fjellstabben lengre ute i fjorden finnes på andre postkort i mange varianter, – men altså det foran nevnte fargekortet må gjøre tjenesten inntil det eventuelt dukker opp et bedre motiv av Stanghelle Stasjon.

På veg til min landlige residens kjører jeg stadig forbi, men en dag med god tid kjørte jeg innom handelslaget på Stanghelle for å titte på postkortutvalget. Det fantes en postkortkarusell i lokalet, men den inneholdt bare blomsterkort og lykkønskning til konfirmanter og brudepar. På spørsmål til betjeningen ble jeg rådet til å prøve i ”Tobakken” på Dale. Ja, ja, da kan jeg også få med meg et av dagens kort fra Dale stasjon, og plassere det side om side med mitt gamle, og dermed få frem både fortid og nåtid på Vossebanen.

En nærliggende tanke var å foreta samme operasjon for alle stasjoner på strekningen Bergen – Voss. En naturlig start ble da kiosken på jernbanestasjonen i Bergen. Men det ble en gedigen skuffelse. Ikke et eneste kort med motiv fra Bergen stasjon. Heller ikke antydning av skinner og rullende materiell på strekningen.

Neste stopp er Indre Arna. (Jeg gjorde den antagelsen at det ikke var kiosk på stasjonen). På kjøpesenteret Øyrane Torg finnes både postkontor og bokhandel, og begge hadde utgitt postkort med oversikt over Arne sentrum, – men i så stor avstand fra stasjonsområdet at kortene var dårlig egnet til mitt formål.

Selv om Garnes stasjon ble nedlagt ved åpningen av Ulriken-tunnelen (1. aug. 1964) tok jeg turen innom. Bygning m.m. er i god stand, – for dette er i dag endestasjon for veteranbanen som Norsk Jernbaneklubb driver. Det rådet stillhet over området, for mitt besøk skjedde på en vanlig ukedag. Handelsmannen i nærheten hadde ikke postkort.

På Trengereid stasjon var det også merkbart stille. Stikkveien ned fra hovedåren bar preg av å være lite brukt. Handelsmannen ved det tidligere vegkrysset hadde pakket sammen for godt. Det er jo mange år siden dette var et trafikalt knutepunkt. Altså ingen nye postkort fra Trengereid stasjon.

På Vaksdal ble det også bomtur, både på supermarked og bensinstasjon. Men skal du ha gratulasjoner til barnedåp eller 50, 60 og 70-årsdag ….. er det større sjanse å finne et kort.

Jeg hadde store forventninger til mitt besøk på Dale, spesielt fordi jeg tidligere var oppfordret til å besøke ”Tobakken”. Det ble opplevelsen på Vaksdal om igjen. Men han i tobakken ble forundret over at det ikke fantes kort med Dalemotiv og mente at det kanskje var en ide å få laget noen.

En tur innom bensinstasjonen på Dale ga også på en måte negativt resultat. De hadde et postkort av Rallarvegen, nærnest i C5-format for å få med alle syklene. En feit prislapp var klistret på billedsiden av kortet, altså ingen handel.

På Bolstadøyri var det litt komplisert å finne handelsmannen. Den unge damen som betjente stedets oase for daglige varer mente hun hadde sett en eske med gamle kort et eller annet sted, – men kunne ikke finne den i farten.

Bedre ble det på Evanger. Der fantes en eske på nederste hylle i en reol hos handelsmannen. Av alle ting, så var det også et oversiktsbilde av den del av Evanger som ligger på stasjonssiden. Bak fabrikken som eldhus-røyker mye god kjøttmat ser vi et kjempelangt persontog (minst 10 vogner,  – går forbi billedkanten), stasjonsbygningene og bæregalgene for el-kablene videre østover. Alt er minimotiver, – men likevel! (På baksiden: Evanger. Foto H. Kreken. Grafisk produksjon: Voss Prenteverk AS).

Bulken kjører vi galant forbi. Stasjonsbygningen er revet og handelslaget har pakket sammen.

Jeg gikk så frimodig inn i kiosken på Voss stasjon og sa at jeg ønsket et postkort med tog på. Sammen med damen saumfarte jeg postkortkarusellen. Det eneste vi fant var et flott motiv med syklister på Rallarvegen. Det ligger jo utenfor Vossebanen, – men kan passe godt til å avslutte Bergensbane-samlingen med.

Ned fra stasjonen var det naturlig å titte inn på bensinstasjonen. En rask runde avdekket ingen postkort. Damen var opptatt med å sprute sennep på hot-dogs og plinge inn signal fra bensinpumpene, – men jeg syntes jeg måtte fremsi mitt ærend og ikke bare snuse rundt og gå ut igjen. Da viste hun meg en meget godt skjult postkortkarusell og en eske med ”gamle” kort som det st ”kr. 3,- pr. stk.” på. Du kan få dem billigere hvis du vil ha noen, – og det fikk jeg. De var ikke eldre enn at det var strek-koder på baksiden. Det merkelige var at de kortene jeg sikret meg var flotte jernbanekort fra Flåmsdalen, – men det samler jeg også.

Denne turen viser at jernbanestasjoner ikke er høyt prioritert som motiv hos kortprodusentene i dag.