Av: John Fredriksen, Artikkel: 2006, SOP nr: 44

Jeg har lenge ventet på at utstilling av postkort skulle bli en realitet her i landet, for såvidt også internasjonalt. Etter at svenskene debuterte med ”Fjällfil 2002” i Østersund har det etter det jeg har erfart ikke forekommet lignende arrangementer inntil ”Frimerker i Sentrum” gikk av stabelen i september 2005 i Oslo. Kunnskap om ”Fjällfil 2002” har jeg via referat i NFT nr. 8/2002. Ved ny gjennomlesning er det ikke helt klart for meg om dette også var en-rammes eksponater som i Oslo. Jeg fikk dessverre ikke anledning til å ta en Oslotur for å beskue samlingene der, og referater gir ikke så all verdens til å bygge videre på. Redaktør Marius Gabrielsen i NFT deltok selv med 4 samlinger på utstillingen, hvorav en i postkortklassen. Det var derfor ganske naturlig at han hadde delegert omtale av utstillingen til en annen referent. Denne delegatens omtale av postkortene begrenset seg til følgende bisetning:

-og i postkortklassen vant Sven Bølum med 84 poeng for ”Dengang og nå – Stortorvet og området rundt”.

I vårt eget blad har Bjørn Johansen resultatliste og omtale over to sider, – mens Osloklubbens blad Postkortet nr. 4/2005 nøyer seg med en side – hvorav halvparten sakset fra det Bjørn Johansen skriver hos oss!!!

For å vinne litt erfaring og for å få en viss peiling på hva som vektlegges, deltok jeg med to samlinger på ”Frimerker i Sentrum”. Av de 11 konkurrerende postkortsamlingene ble mine rangert som nr. 9 og 10. Men jeg tar ikke det så tungt; som frimerkesamler har jeg mer enn 40 års utstillingserfaring og har opplevd alle varianter av bedømmelse. Selv om juryen har et regelverk å følge har jeg opplevd at det som i en utstilling får positiv bemerkning i neste utstilling vurderes som negativt.

Det skyldes selvfølgelig dommeren/jurymedlemmets personlige ”smak og behag”, noe som kanskje ikke er å unngå uansett hvor detaljert regelverket er.

For postkortsamling har man ikke et regelverk, og dette bør klubbens ledelse ta tak i hvis man ønsker postkortkonkurranser fremtidig.

Postkortene er så nær beslektet til frimerker, brevkort og andre postale elementer at det for meg virker naturlig at det etableres en egen klasse for dem under frimerkeutstillinger. Velger en utstillingskomite å ta med en postkort-klasse bør det også være logisk at det i juryen er med person(er) fra postkortmiljøet – hvilket det var i vårt tilfelle, de benyttet bedømmingsskjema for åpen klasse, – men manglet altså et reglement.

Selv om jeg som filatelist har både brevkort og aerogrammer i samlingene mine går jeg som regel raskt forbi helpost-samlinger på utstillinger. De er for meg drepende kjedelig å beskue med kun to kort på hvert albumark. Ved postkortsamling blir det litt bedre i og med at man kan veksle med vanlige og høyformat-kort, men likevel! Jeg har valgt å benytte A3-ark til mine samlinger; man kan da lettere variere, og montasjen blir ikke så monoton – og ikke minst man får med flere objekter. Dette har juryen også merket seg, – og på bedømmingsskjemaene markert at mine blad var for overfylte. I sitt referat er Bjørn Johansen inne på det samme:

”Samlingene som var utstilt varierte i innhold fra 26 til 50 postkort. For ikke å drukne egne kort må man gjøre et utvalg, og da er nok 30-32 kort det beste antallet.”

Da antyder han faktisk at det på noen ark (A4) kan være tilstrekkelig med kun ett kort. Det blir etter min mening for tynt.

Nå var dette et en-ramme eksponat. Det stiller seg antagelig noe annerledes hvis det blir som på vanlige frimerkeutstillinger at man må fylle opp minst 3 rammeflater. Det kan kanskje bli problematisk å for eksempel kunne fremvise 100 gode sporvognkort fra Bergen. Hvis man i nøden må fylle opp med moderne fargekort utgitt av veteranklubbene, – hva vil i så fall en jury si til det?

Bjørn Johansen sier videre:

Det var også innslag av andre elementer enn postkort i rammene, og her bør det settes klare grenser for hva som kan tillates.

Det er antagelig meg han sikter til igjen – jeg syntes det pyntet godt opp med et par trikkebilletter blant postkortene. (I parentes bemerket vil jeg tro at det er langt vanskeligere å få fatt i en gammel trikkebillett enn et postkort. Trikken i Bergen ble nedlagt 1965). Jeg kan fortelle at jeg i tiden før utstillingen var på ivrig jakt etter ”trikkemerker”. Dette var 20 øres mynter (pollett heter det visstnok hos myntsamlerne), firkantet med avrundede hjørner. Taksten for en voksen person var 20 øre i perioden 1920-1949. I sporvognlitteraturen ser vi at:

”Trikkemerker kom i omløp 1. juli 1924. De var av aluminium og var produsert hos Bergens Blikktrykkeri i et antall av 300.000. Fra 1950 ble de gradvis inndratt og rundt 1956 ble det slutt på ordningen. Stanseverktøyet er bevart”.

Trikkemerkene var også gangbar som skillemynt i alle byens butikker. Jeg var så heldig at jeg mellom jul og nyttår fikk fatt i to stykker. De er allerede montert i samlingen min, begge to, for å vise både aversen og reversen!

     

Bjørn Johansen sier videre:

En viktig ting når vi bruker postkort i utstilling, må være at vi alltid opplyser omverden om tidsperiode, utgiver, fotograf, kunstner etc. Vi står nemlig i takknemlighetsgjeld til disse postkortskaperne.

Her er jeg langt på vei enig, men har problem med fotografen. Hvis ikke han og utgiver er en og samme person finner vi sjelden fotografens bumerke på kortet. Noen få unntak bekrefter regelen. Når det gjelder kunstnerkort får kunstneren svært ofte sin signatur med på billedsiden. Ivar Ulvestad viser oss ca. 200 signaturer i sin siste bok. Utgiverne er som regel flinke til å markere seg på kortets adresseside.

Men, på mange kort, både de aller eldste og nyere har utgiverne også presentert seg med sitt navn/firmalogo og serienr. også på billedsiden. Kan det da være nødvendig for oss utstillere å ta dette med i tekstingen på arket?

En av de høyest vurderte postkortsamlingene fra ”Frimerker i Sentrum” ble av utstillingskomiteen godtatt på ”OSLO 2005”. Der ble den ikke vurdert av juryen med kommentar/forklaring: Eksponat nr. 576 har ikke kunnet bedømmes innenfor gjeldende regelverk!!

Jeg har fått med meg at formannen i juryen for ”OSLO 2005” stilte ut postkort på ”Frimerker i Sentrum” og vet at mange andre ledende filatelister er ivrige samlere av postkort.

Filatelister og postkortsamlere står ikke så langt fra hverandre. Et lite organisatorisk problem står igjen å løse. Det heter nemlig: Deltagere på utstilling i regi av Norsk Filatelistforbund må være medlem av klubb tilsluttet forbundet. Men første og fremst, noen bør ta initiativ til at konkurranseregler utarbeides.