Av: John Fredriksen, Artikkel: 2008, SOP nr: 48

I første årgang(er) av vårt blad var redaktørene meget opptatt av å definere hva et postkort var. Alt annet som ikke hadde postkortbakside var fysj og fy (bortsett fra de eldre overrekkingskort).

Senere har jeg fortalt at jeg faktisk samler på de doble postkortene som bl.a. har bergensmotiver på billedsiden. Disse kortene ser vi jo mer og mer av etter at postverket fjernet egen portosats for postkort. Jeg har også hørt at andre samlere tar vare på slike kort, når det for eksempel har motiv fra den kunstneren de samler på.

Jeg har tidligere her i SAMLING OM POSTKORTET også stilt spørsmålet om postkorthefter. Det vil si postkort som er heftet sammen i et omslag. Postkortene får dermed enkeltvis en rivekant i venstre side. Svarene jeg fikk den gangen var at hele hefter var lite samlet, – at summen av enkeltkort (verdimessig) var høyere enn et komplett hefte, og en tanke om at et ”uslaktet” hefte fremtidig ville få en høyere status.

52

En variant av dette er loporelloene, det vil si postkort som er satt sammen i trekkspillform og dermed får horisontale rivekanter oppe og nede. Disse blir vel å betrakte som for heftene nevnt ovenfor. Men, slike forekommer jo også produsert på tynnere papir og uten postkortbakside, men kanskje med billedmotiv på begge. De viser nøyaktig det samme, – nemlig topografiske motiver fra et område, og gjerne samme med fotograf og utgiver som for de kortene vi samler på.

Går vi litt videre, så er det laget mapper med fotos i formater fra postkortstørrelse og helt ned til ca. 4 x 9 cm.

Jeg har en såkalt ÅPEN KLASSE-samling: Turister med Bergensbanen hvor jeg har montert slike saker.

Men jeg stiller meg spørsmålet: er det andre som samler på slike ting? Eldre folk som kommer til deg med gamle postkort har gjerne en mappe med ”12 foto’s fra Göteborg” eller ”Souvenir from Constantinople”. Hva gjør man med slikt. Loppemarked? Papirkurv? Hva mener du kjære leser?