Av: Magne Botnedal, Artikkel: 2005, SOP nr: 42

’Nei, men Magne samler du på slike kort? Jeg trodde du bare samlet Fana-kort og Holmboe?’ Da blir svaret som regel: ’Dette er kort bare jeg tar vare på.’ Har du også blitt møtt med det spørsmålet, når du begynner å plukke kort som ikke er innenfor ditt offisielle samleområde?

Jeg har fundert en del over hvorfor jeg ikke vil helt innrømme at dette også er kort som jeg samler på. Tidligere var nok et av motivene, at jeg var redd for at for mye publisitet om disse områdene, vil føre til at også disse kortene ble dyre fra forhandlere, auksjoner og samlere. Eller kanskje også bli mistenkt om å ha sett et område som vil komme, som jeg kan bygge opp et lager på, for så å selge ut når etterspørselen kommer.

Et annet motiv, er at dette er området som jeg ikke er villig til å betale så mye for, eller kjempe mot andre samlere for å få tak i. Det er faktisk kort som gir stor glede å få tak i, nettopp for slike samlinger ikke har som mål å bli store, bedre enn andres eller oppnå beundrende kommentarer fra omgivelsene.

Dette er samleområder som for det meste er lite ettertraktet, og ikke forekommer på klubbauksjoner og heller ikke i stor grad på andre auksjoner. De er heller ikke så lette å finne i butikker, eller hos hobbyhandlere, da de ikke anses å være samleverdige. Dermed havner de ofte i store lotter, som er for dyre samlet sett, når det kun er et eller to kort som er interesante nok.

Da jeg begynte å samle postkort, var kunstnerkort og stedskort like ettertraktet, mens det nå er helt klart stedskort og i særdeleshet kort innen samferdsel, dvs fly, båt, tog og bil som oppnår de høyeste prisene. Kunstnerkort har stått stort sett på stedet hvil de siste årene, så kartongkort koster omtrent det samme nå som de gjorde tidlig på 90-tallet. Det samme gjelder stort sett for disse smale områdene som presenteres under.

Geisha

Første kort i dette lille utvalget av ’Ta vare på’-områder, er et kort av japanske geishaer. Hvorfor tar jeg så vare på dette? For det første er kortet meget flott, fra en periode hvor postkort var små kunstverk i motiv og utførelse. Dernest er det lystrykk med håndkolorering, som gir kortet et meget flott preg. Samleområdet er altså eldre kort, fra verden utenfor Europa, og aller helst postgått med frimerke intakt, noe dette kortet dessverre ikke har. Når jeg nå skriver om dette, innser jeg at det jeg liker å samle på av kort, henger sammen med andre interesser i livet. Her samsvarer det med min store interesse for å reise, og da gjerne utenfor Europa og gjerne utenfor allfarvei. Disse kortene er jo nettopp sendt av folk som har gjort det samme for 100 år siden, og det er spennende å se hva som har fanget deres interesse. Japanske geishaer må jo ha vært svært eksotiske for en bergenser i utenriksfart.

Lawson Wood

Det neste kortet er et humoristisk innslag, og gjenkjennes nok av mange som har levd noen år. Det er tegnet av Clarence Lawson Wood, en engelsk kunstner som fikk sin utdannelse som dyremaler. I tillegg til herlige dyremotiv, inkludert fugler – og papegøyer især, har han også laget kort med motiv fra 1.verdenskrig, menneskehetens forhistorie, den engleske bobbyen og generell humor. Denne serien her heter ’Gran Pop’, dvs bestefar, som er en engasjert sjimpanse, ofte sammen med sine håpefulle barnebarn.

 

Grunnen til at vi gjerne nikker gjenkjennende til denne tegneren, er at han produserte en rekke forsider til ukebladet Allers, sannsynligvis på 50- og 60-tallet. Jeg husker disse forsidene på bladene som min mormor tok vare på. Som barn synes jeg disse var utrolig morsomme, og utrolig livaktiv laget. Så dette blir både nostalgi og humor på en gang.

Cleo de Merode

Så kommer et kort som jeg har hatt riktig så lenge, helt fra min start som postkortsamler. Det viser en fransk danserinne og skuespillerinne, Cléo de Mérode. Hun var et av datidens store sexsymbol, og fristet mange og ble mange av de opprinnelige postkortsamleres store idol, fra den gangen disse kortene ble utgitt. Hun var stor stjerne i slutten av 1800-tallet, og var sogar elskerinne til den belgiske kongen, Leopold. I tillegg til at hun finnes på en rekke postkort og bilder, ble hun ble også avbildet av store kunstere, f.eks av Henri Toulouse Lautrec, en kjent maler, ikke minst på grunn av alle sine reklameplakater som senere har blitt postermotiver i vår tid.

 

Cleo hadde utvilsomt stor utstråling, så det er ikke bare meg som har vært fascinert av denne vakre kvinnen. Og jeg må jo innrømme at jeg har sansen for kvinner, og det er jo så mange kvinner som er vakre, faktisk de aller fleste.
T.h.: Cléo de Mérode i kjent positur, med eget navnetrekk, på et fransk utgitt postkort.

Photochromie

Det neste smale området, er serie eller egentlig mange serier, som har tittelen, Photochromie. Det som kjennetegner dem, er som navnet tilsier at det er reproduserte fargefotos, fra en tid da dette var meget uvanlig. Kortene er produserte fra tiden like før 1.verdenskrig og nok et stykke utover i 20-årene. En del av de jeg har i min samling, er brukt i Norge, så de har vært i salg her også.

 

Kortene er gjennomgående meget fargerike, og selv for de av dem som er stedskort, er det ikke stedet som er viktigst, da dette kun unntaksvis er med, men heller motivet som for det meste viser fargerik natur. I tillegg er det serier med rene blomstermotiver, noe som treffer mitt hjerte, både fordi jeg er meget glad i blomster og mer eller mindre er vokst opp i ’glasshus’. Jeg har hatt gleden av å jobbe med blomster fra barnsben, i familiens gartneri og hage, senere egen hage og har stor glede av å ha fargerike blomster rundt meg, også menneskelige.

M&B Pusekatter

Det neste området, er en meget forseggjorte tyske kort fra tiden før 1.verdenskrig, utgitt av Meissner & Buch, ofte med logoen M&B på kortets bakside. Motivene her er meget blandede, med alt fra motiver fra Wedgewood, en kjent produsent av kaffe- og middagsservicer, motiver med barn og dyr, landlige motiver innrammet i hestesko, en bok og andre former for innramming.

 

Rammene er som regel i pregetrykk, dvs rammen er stanset ut slik at den er høyere enn resten av kortet. Andre serier viser malerier, barnemotiv og f.eks kort av den kjente postkortkunstneren C. Klein som har laget utallige flott blomstermotiver.

Felles for alle kortene utgitt av M&B, er at de er meget forseggjorte, har høy kunstnerisk kvalitet og er gjennomgående meget estetiske. En morsom liten tilleggseffekt her, er jo at mitt navn har samme initialer som denne utgiveren, noe som i seg selv er nok til å ta vare på en del av disse kortene.

Snøhvit

Siste tema, er det som er unntaket for utvalget, for tegneseriekort er samlet av mange. Dermed er disse i en helt annen priskategori enn resten. Jeg har alltid hatt dilla med tegneserier, og Walt Disney har jo vært i en særklasse, ikke minst med sine fantastiske tegnefilmer.  I denne kategorien, finnes også norskproduserte kort av Fiinbeck og Fia, samt Knoll og Tott. Disse er relativt enkle i streken, men har i seg tegneseriens vanlige ’gags’, ofte i vinterlig bakgrunn, langt borte fra serienes vanlige omgivelser. Utgiver av disse er Brødrene Halvorsen.

 

To søte pusekatter som doller seg med pudder, parfyme og behov for å beundre sitt vakre utseende i speilet, ikke ulikt oss mennesker. For øvrig har jeg p.t. to katter i mitt hjem, som nok er mer opptatt av friluftsliv, kos, kunsten å gjøre seg livet behagelig og det kulinariske, heller enn narsissiske tendenser.

Gjennom Donald Duck-bladene har det jo i de senere årene kommet mange postkort, men de har ikke i seg den magien, de eldre kortene har. Slik er det jo dessverre også blitt med DD-bladene, som ikke har klart å følge opp de gode historiene fra 50- og 60-årene, kanskje med unntatt av det som tegnes av Don Rosa.