Av: John Fredriksen, Artikkel: 2005 , SOP nr: 42

Jeg har tidligere i bladet her vist at jeg har sans for de små detaljer i postkortbildet. Et lite hus som gjør motivet komplett er kiosken. Det er så langt fra monumentale bygg eierne fører opp, men de legger stor vekt på utseendet og det er anerkjente arkitekter som står for utformingen.

I Bergen Byleksikon (1994) sier Gunnar Hagen Hartvedt:

”Bergens Kioskkompani, aksjeselskap opprettet 1893 for kiosksalg av aviser, blader og tilsvarende trykksaker, og med enerett og plikt til å drive avis- og telefonkiosker i Bergen. Selskapet drev i sin tid 24 kiosker, nå 4; i Kaigaten, på Engen, Ole Bulls plass og Nedre Torget (Rundetårn).”

Her har nok den gode leksikonredaktør vært litt kjapp. To andre kilder har en helt annen fremstilling. Kjøpmann M. P. C. Vogelsang, under navnet Bergens Avis- og telefonkiosker, drev kiosker her i byen fra 1893. Disse ble overtatt (og revet i løpet av et år) da Bergens Kioskkompani ble grunnlagt i 1899 (NB! Dette kan være en hjelp til å tidfeste gamle postkort).

”Vogelsang sine kiosker” som de ble kalt var fantasifulle byggverk. Høye, åttekantede, smale som reklamesøyler, tårn med dragehoder og urskiver i fire retninger.

Bildetekst:
Utgiver Alfred Ulvedal (P. Alstrup), kortet er frigitt fra Nederlandsch Prentbriefkaarten Archief, postgått sommeren 1900.

Jeg trodde opprinnelig at det var en ølkjører på vei forbi denne kiosken, – men det er ikke riktig. Det er en hestedrevet omnibuss som har øl-reklame på taket. Fritz Münter, innehaveren av Bergens Skydsstation hadde allerede i 1890 satt igang med hestedrevne omnibusser. Torvkiosken ved Børsen var omnibussens holdeplass i sentrum. De gikk en rute gjennom Strandgaten til Tollbodalmenningen, og en rute via Nygårdsgaten til Florida. Sistnevnte ble nedlagt i 1893, mens Tollbodruten holdt ut til 1903 (utkonkurrert av trikkene som startet 1897).

Det er antagelig ikke bevart fullgode bilder av denne kiosktypen, for både Bergens Kioskkompani’s og Narvesens jubileumsbøker viser tilsvarende bilder dekket av hesteomnibusser.

Det var tre partnere som dannet Interessentskabet Bergen Kioskkompani: John Grieg, M. A. Lea og B. Narvesen, med sistnevnte som driftsbestyrer.

For å komplettere bildet tar vi med fra Christiania:

Komanditselskabet Narvesens Kioskkompagni ble stiftet i februar 1899. Hensikten var ”Overtagelse og drift av Bertrand Narvesens bog- og aviskiosker ved jernbanerne, aviskiosker ifølge koncessioner med Christiania og flere byer, gadesalg af aviser udenbyes, agenturer for inden- og udenlandske aviser, forlag for brochurer og reiselæsning etc. etc.!.

Kapitalen ble satt til kr. 108.000 som ble fordelt med 4/9-parter på grunnleggeren og 1/9-part på hver av herrene……

Senere, i 1904, ser vi at bergenseren Chr. Børs hadde tre og Otto Børs to parter. Til sammen hadde onkel og nevø majoriteten uten noen gang å benytte den til å fremme særinteresser. Det kan nevnes at i et dekorativt brevhode fra Narvesen i året 1900 blant annet står: Indehaver af aviskiosker i Christiania, Bergen og flere byer.

Først på 1960-tallet kjøpte Narvesen ut de andre partshaverne i Bergen Kioskkompani. Rett skal være rett, men historien viser at Bergen og Christiania/Oslo hele tiden har vært vevet godt i sammen i regi av Bertrand Narvesen, som opprinnelig kommer fra Stavern.

I dag ser du Narvesen-logoen på alle kiosker, men stort sett er alle krøpet innendørs i kjøpesentra eller vanlige butikklokaler. En av de siste frittstående var kiosken på Torvalmenningen som forøvrig pyntet godt opp på forsiden av Narvesens jubileumsbok ”Vindu mot verden i 100 år” (1993).

Det var den såkalte tårnkiosken som avløste ”Vogelsang sine”, og arkitekt J. H. Berner som tegnet den. En tillempet utgave ble tatt i bruk i Bergen. Navnet fikk den etter spiret eller tårnet som noen steder kunne få praktiske funksjoner i tillegg til det estetiske – som inntaksmast for telefonkablene eller som pipe for kioskens gassovn. Men før vi tar for oss disse små utendørs kunstverk må det berettes om Bergensutstillingen 1898. Narvesen hadde ervervet seg eneretten til avissalg på utstillingsområdet. Ikke nok med det, ved inngangspartiet til hovedbygningen, i sokkeletasjen til det høyre tårn, innredet han kiosk med skrivestue, leseværelse og telefon. Fra 1.juli hadde han 100 forskjellige aviser til salgs.

Bergens Kioskkompanies fem første kiosker var strategisk godt plassert: Ved Muren, på Holbergsalmenning, på Engen hvor teateret ligger i dag, ved Småstrandgaten i kjørebanen foran Privatbanken og på Nedre Torv.

Jeg skal ta dem for meg her i samme rekkefølge, men får beklageligvis startproblemer. I min Nordnes-samling har jeg et utall postkort av Muren i alle tenkelige retninger, men det er aldri noen kiosk å se. Nede på kaien sees fløttmannhus, – men det er jo noe annet. Så, hvor var kiosken? Forklaringen er enkel, – denne kiosken ble etter meget kort tid, allerede i 1900, flyttet til Ole Bulls plass. Det spørs derfor om postkort-fotografene i det hele tatt fikk tid til å ta bilde.

På postkort fra Holbergsalmenningen er derimot kiosken med, både sett nedenfra med brennevinsutsalget som bakgrunn, eller som her med utsikt mot havnen. O. Svanøe har gitt det nr. 137 og det er brukt som julekort i 1907. Her er ”byrommet komplett møblert” med kiosk, vannpost, pissoar (nødtørftshus), fløttmannhus, kjørekarer med hest og vogn ledig for oppdrag, landingsplass/fortøying for elektrisk ferge, svingkran i hopen m.m. D/S Karmsund og flere mindre fjordabåter ved kai. En korgekone har satt opp sin lille bod på fortauet til høyre. Kiosken fikk sitt endelik ved den store eksplosjonskatastrofen på Hitlers gebursdag 20. juli 1944. Senere kom det opp en ny type kiosk der korgekonen står, – men som henne, den også over i historien.

Postkort fra Engen før teateret ble bygget har ikke inspirert kortfotografene. Borgervæpningens eksersiser hadde opphørt lenge før postkortenes tidsalder, men noen 17. mai-feiringer forekommer på bilder. Jeg har et kort fra folkemengden jubeldagen 7. juni 1905. Her vises kiosken godt igjen, – men det er bare den og folkemengden i bildet, ingen andre bygninger som kan vise hvor kiosken var lokalisert. På senere kort, hvor det nye teateret selvfølgelig er hovedmotivet, finner vi kiosken i parkområdet ned mot Jonsvollsgaten.

Teaterkortet jeg viser her er utgitt av K. Knudsen. Det er poststemplet 1911 (Teateret innviet 1909). Park og veisystem er senere endret, Bjørnsonstatuen er kommet til (1917). Tårnkiosken er fjernet, og en ny kiosk kommet opp på andre siden av trikkesporet mot Nøstekaien. Denne kiosken ble for flere år siden tatt ut av ”aktiv tjeneste” og sto til forfall. Nå har Kiwanis klubb overtatt den og pusset den opp og nytter den til ett eller annet formål.

Den fjerde kiosken, den foran Privatbanken, var plassert der en av ”Vogelsang sine” sto. Se bilde 1. Jeg tror forøvrig at disse kioskene på almenningene ble oppført i henhold til den tidligere bygningslovs §20 (?): ”Tillates oppført, men må flyttes/fjernes når myndighetene forlanger det”. Kioskene sto ofte fritt plassert før biltrafikken begynte å gjøre seg gjeldende. Når trafikken ble mer regulert og fortauer bygget, ble kioskene flyttet inn på fotgjengernes område. Kioskkompaniet må også ha hatt dette for øye, kioskene var konstruert slik at de kunne flyttes som ett kolli. Den første kiosken ved Privatbanken var av typen tårnkiosk.

Kompaniet var med der store ting skjedde, og hadde fått konsesjon til oppsetting av en kiosk på Bergensutstillingen 1910 på Koengen. Denne ble etter utstillingen flyttet til Privatbanken/Småstrandgaten. Kiosken hadde brattere tak og var uten spir. Postkortsamlere kan derfor på grunnlag av kiosktypen datere sine kort til før 1910, og til perioden 1910 – 1916. For kiosken strøk med under den store Bergensbrannen og ble aldri oppført igjen, selv om dette var på byens travleste hjørne, også målt i forhold til omsetningstallene. Den opprinnelige kiosken ved Småstrandgaten ble i 1910 flyttet til krysset Nygårdsgaten/Strømgaten.

Kiosken på Nedre Torv ble etter det ”historiebøkene” forteller stadig kastet ”fra det ene sted til det andre i dette området”. Om det var på tegnebrettet til Magistraten eller i virkeligheten er jeg ikke helt sikker på, men det går det sikkert an å finne ut av. Denne kiosken er avbildet på postkort i alle himmelretninger, med Tyskebryggen som bakgrunn, Torvet og Torvalmenningen, Bryggesporen eller kjøttbasaren som bakgrunn. På noen av kortene får man også med et annet betydningsfullt byggverk, nemlig et offentlig Lokum (på folkemunne : PISSOAR), og dette var stridens kjerne. Magistraten forbeholdt seg retten til å flytte kiosken for bedre plassering av et offentlig Lokum. Men striden ender opp i 1929. Da ble det oppført en sirkelrund bygning (arkitekt Kaspar Hassel) med kiosk i østre halvdel og offentlig toalett i vestre. Selv om bygget ikke ruver særlig i høyden blir det av bergensere flest omtalt som ”Rundetårn”. Fra 1985 ble hele tårnet innredet til kioskdrift, og folk med påtrengende behov måtte søke sin tilflukt til ”den underjordiske” på andre siden av Torget, – hvor de til sin store forskrekkelse ble avkrevd en avgift for å få utført sitt ærend.

Jeg har nå vært innom de 5 første kioskene, og Ole Bulls plass/Torvalmenningen står normalt for tur, – men her i byens navle har det skjedd så mye at et grundigere studium er på sin plass. Jeg går derfor tilbake til Bergensbrannens offer i 1916 – den fremfor Privatbanken. Nye reguleringsplaner m.m. førte til at den ikke kunne gjenreises på samme sted. En kiosk tegnet av arkitekt Erik Glosimodt (flere av typen i Oslo) ble ført opp på Vågsalmenning. Vi ser den på et Küenholdtkort med nr. 1774. En trafikkulykke reiste krav om bedre oversikt i krysset og kiosken måtte vike. I en periode holdt kiosken til i et provisorium på posthustomten mot Stenderhjørnet. Etter at noen bevisstløse personer i Postverket klarte å selge posthuset har Narvesen nå på strategisk plass i det nye XHIBITION kjøpesenter klart å få seg lokale ved hovedinngangen.

En kiosk som jeg ikke finner i noen av ”historikkene” er en på Bradbenken. På kort nr. 082 fra Mittet & Co med Walckendorffstårn og fjordabåter i forgrunnen og Tollboden som dekorativ bakgrunn, sees en kiosk i nedre høyre hjørne.

Hvis leserne tar frem forrige nr. av Samling om Postkortet (nr. 41), vil de på side 23 se den første kiosken på Danmarksplass.

Som ivrig samler av postkort med motiver fra Nordnes er det underlig at jeg ikke allerede har funnet ett hvor kiosken på Klosteret vises. Uheldigvis er vi flere i klubben som samler Nordnes, – men ingen har kiosken på Klosteret. Vi har hatt vår daglige gange forbi, kanskje kjøpt en avis eller ukeblad der, men ingen kan fremvise kiosk-kort fra Klosteret, underlig. Kort med Almueskolen, Klosterhaugen, Corps du Garde og Amalie Skram-statuen finnes i hopetall, men kiosken??

Tilslutt i denne oversikten tar jeg med et kort som av alle ting er produsert i Sverige for lokaltrafikhistorisk Forening Oslo, Fotograf R. de Groothe, Chicago. Nr. C 10. Til høyre for sporvognen, bak de to fotgjengerne sees en liten del av kiosken i trikkesløyfen på Minde. Sporveisdriften ble nedlagt 31.12.1965 og kioskdriften ble nedlagt i 1985. Men bygget lever videre. For ikke lenge siden var det noen ”Kvinner på Randen” som herjet på her, og spilte inn sine drosjeepisoder – der har du den.

Et lite tilbakeblikk til Samling om Postkortet nr. 30 (1999). Her har Gunnar Sandbo en artikkel om Gudbrandsdal Bokhandel, grunnlagt av Bertrand Narvesen i 1902. Han utga en enorm mengde postkort. Først hadde han utgitt kort med påskrift Narvesen Kioskkompagni, men senere Gudbrandsdal Bokhandel eller bare GB.

Nils Eileng som registrerer utgivere av Bergenskort lurer på om NK – av flere forslag kan være Narvesen Kioskompagni.

– og undertegnede lurer på om det kan være riktig at bare et fåtall av de 24 kioskene i Bergen kan være avbildet på postkort?