Av: John Fredriksen, Artikkel: 2006 , SOP nr: 45

I mitt postkortsamleri har jeg aldri blitt smittet av den basillen å samle kunstnerkort. Jeg har ikke anelse om hva som er definisjonen på kunstnerkort og kunne selvfølgelig spurt en av de andre i klubben. Jeg kunne fått et klart og greit svar og ferdig med det. Men så tenkte jeg at det er kanskje andre av leserne som er like usikker som meg.

Jeg har nå og da hatt enkelte Jenny Nystrøm, Bloch, Aukrust og Hetland-kort i mitt eie, – men de blir ikke lenge hos meg. Jeg oppfatter da at disse kunstnerne har begått et kunstverk for at det skal mangfoldiggjøres i den hensikt at kjøperne kan klistre frimerke på og sende det som hilsen til venner og kjente. Mitt enkle spørsmål er: Hva om et trykkeri eller galleri finner på å utgi et kort med et berømt maleri – Mona Lisa, Birk i Storm eller annet av en forlengst avdød kunstner. Regnes det da som kunstnerkort?

Dette var en tanke som slo meg da jeg kom over noen postkort. Først må jeg ta leserne med meg noen år tilbake til tiden like etter og under siste krig (1940-45 for å være konkret, kriger har det jo vært ett eller annet sted alle år etter). Som barn var søndagsaktiviteter noe annet en hverdagens gjemmespill, kattepinn, blydonk og pinnjeger. Vi hadde noe penere klær på oss og de mer viltre påfunn ble begrenset til tur langs bryggene for å se på båtene eller vi oppsøkte museer. Populært var Naturhistoriske samlinger på Nygårdshøyden – dyremuseet som vi kalte det eller ”permanenten” som var i kort gangavstand fra der vi bodde. På ”permanenten” holdt Billedgalleriet til i øverste etasje. På en balkong over inngangspartiet er det en skulptur av I. C. Dahl. Han sitter der og det er ikke mange forbipasserende som løfter sitt blikk opp til han. Vi barn gikk gjerne forbi møbler og slikt som var plassert i 2. etasje, første etasje var stengt tror jeg. På trappeavsatsen i 3. satt en vaktmann og solgte bl.a. postkort for 10 eller 15 øre pr. stk. Det var et slikt kort som vakte disse minner – og mitt spørsmål.

I. C. Dahls: ”Birk i Storm”, det ble fortalt oss at dette var Norges mest berømte maleri. Så var det Avercamps vinterlandskap med et mylder av folk ute på en islagt hollandsk kanal. Vi lette etter jevnaldrende som oss som drev med fantestreker mot de voksne. Til sist var det et blomstermaleri med en vanndråpe malt på et roseblad. Vi ble aldri mett av å se på dette og forundre oss over hvordan maleren fikk til denne vanndråpen.

Jeg har noen få av disse postkortene som vaktmannen solgte. De er i et brunlig trykk på gul/beige kartong. Høyeste nr. jeg har sett er nr. 41. På forsiden er kunstnernavn, levetid og billedtittel angitt, og nede til venstre Bergens Billedgalleri. På baksiden: Printed in England at the Oxford University Press. Jeg gir i grunnen blaffen i om dette er kunstnerkort, – for de går jo godt inn i min Bergen-samling.