Av: John Fredriksen, Artikkel: 2007, SOP nr: 46

Nutta Haraldsen, medarbeider i butikken Bærre Lækkert, satte igang en prosess da hun i februar henvendte seg til oss i Postkortsamlere i Vest. Kunne vi hjelpe henne å intervjue en illustratør i nærheten av Bergen som hadde begått flere postkort? Hun hadde nemlig tidligere fått visittkort til Bærre Lækkert med tegninger av ”Tvillingene Søt og Sur”. Og da hadde hun lurt på : Hvem hadde tegnet dem og hvem var forfatteren av versene? Johan Kallevik, innehaver av Bærre Lækkert, var slett ikke sikker.

Nysgjerrighet og leting kan føre til så mangt. Nutta fant Den norske Biletboka til Tone Birkeland og Frøydis Storaas, J.W. Cappelen Forlag AS, 1993, og der, på side 58, var Tvillingene Snild og Slem – og på neste side et par gutter som het Perle og Bruse! (Se kopi). De måtte da vel alle være i ”familien”? Og ganske riktig. De var tegnet av samme mann: Carl Johan Skauge. Men hvem var så han? Hun fant ikke ut noe mer før hun slo opp i telefonkatalogen på internett. Mannen bodde på Frekhaug, og hun tok deretter telefonkontakt med ham. Og så henvendte hun seg altså til PIV og ba om hjelp til et intervju. For her var det ikke bare snakk om Carl Johan. Det skulle vise seg at det fantes tre Skauge-brødre som alle var blitt tegnere.

Det var undertegnede som overtok stafettpinnen fra Nutta, og på en blåsur og regnvåt dag i mars tok turen over Nordhordlandsbrua, som heldigvis nå kan passeres uten bompenger. Over telefon hadde jeg fått oppgitt den riktige reiserute og fra Dalstø fulgte jeg en svinget, meget smal og til dels meget bratt veg opp til Brakedalen. Det viste seg selv i regnvær å være et idyllisk sted – i sol og varme må det være et paradis – et område skjermet av trær og naturlig vegetasjon. Der var flere bolighus, antagelig alle bebodd av folk med etternavn Skauge. Carl Johan var på tross av sin alder (født 1914 i Bergen) særdeles oppegående. Det vil si, han planla å legge skråbord inn til dørstokken for bedre å komme frem med sin rullator. Skrivebordet bar preg av at blyant og pensel fortsatt var i bruk. Vi hadde en meget hyggelig stund, – men på vegen hjem igjen kom denne amatørskribenten på alt han hadde glemt å spørre om. Heldigvis har jeg fått mye ”input” fra Nutta Haraldsen og Einar Økland.

Carl Johan Skauge tok sin reklameutdannelse i Danmark og noen år senere, i 1938 videre studier i England. I sin yrkesaktive periode var han ansatt i BAB – Bergen Annonse Byrå. Allerede i 1935 tegnet han Perle og Bruse for Hansa. Til det kortet som jeg viser her og som er brukt som julehilsen i 1958 sa han: Det har ikke jeg tegnet. I byrået var det nemlig slik at den som hadde ledig tid og ikke var opptatt med andre prosjekter, tok de tegnejobbene som kom inn uansett om det var en annen opphavsmann til figurene/ikonene om man kan si det slik om Perle og Bruse. ”Dette må en av de unge damene ha tegnet”.

Jeg har en liste på 18 bøker som Carl Johan har illustrert og den listen er ikke komplett. Bøkene om ”Snild og Slem” og ”Sur og Søt” utga han selv på F. Beyer Forlag sammen med Annik Saxegaard. ”Snild og Slem” ble utgitt i 1942, deretter ”Søt og Sur”. Samarbeidet dem imellom resulterte i en tredje bok ”Lek og Lær” med undertittel: En barnebok for voksne – også. Med versifiserte tekster av Annik Saxegaard og tegninger av Carl Johan. Boken er uten årstall, men utgivingsåret skal være 1944, Halvorsen & Larsen Forlag. Boken om de to hundene ”Terri og Tass” kom også under krigen, men med en annen tekstforfatter. – ”Det var jo ikke andre ting for folk å bruke pengene på den gangen”. Om Beyer også har produsert Terri og Tass-kort er usikkert.

At det var utgitt postkort med de slemme og snilde barna var ukjent for Skauge, han har ikke hatt 5 øre i honorar for dette. Den gangen var det liksom slik at når en ting var levert, – så var det levert. Copyright og åndsverkloven var noe som kom senere.

Snild og Slem-bokens åtte tegninger med tilhørende tekst ble redusert ned til postkortformat. Øverst på billedsiden ble de gitt et nummer fra 1 til 8 med svart trykk.

Denne serien må være trykket i to opplag, – for en antatt nyere utgivelse har hvitere kartong og overskrift i blått trykk.

Vi kan også vise en mappe med ”Sur og Søt” postkort. Disse kortene er også 8 i tallet, men er ikke nummerert. På kortenes adresseside er det trykket F Beyers Forlag – Bergen, og på billedsiden ser vi bare på enkelte en beskjeden signatur Carl Johan. Jeg tipper utsalgsprisen på hele mappen lå et sted mellom en krone og enfemti.

  

Om Anna Constance Saxegaard, kjent som Annik Saxegaard, vet vi atskillig mer. Det ser ut som forfattere får bredere omtale enn tegnere. Hun var født 21. mai 1905 i Stavanger. Familien flyttet til Oslo. Hun var bl.a. med i stumfilmen ”Brudeferden i Hardanger” i 1926. Hun arbeidet som journalist, tekstforfatter og som programmedarbeider i Bergen Kringkaster og begynte etter hvert å skrive skjønnlitteratur. I 1958 flyttet hun til Tyskland. Hun døde i Kiel i 1990. I en liten bok jeg har lest gjengir Annik sin mormors selvopplevde historier. Mormoren var datter av sogneprest Reimers til Korskirken. I bokens innledning sier Annik dette: ”Skjebnen flyttet mormor fra det ene sted til det annet. Fra Bergen kom hun til Stavanger, fra Stavanger til Larvik, så kom hun til Oslo og til København for å ende sine dager i mitt hjem i Bergen”. Jeg tok dette med for å vise forfatterinnens tilknytning til Bergen, og det er jo rimelig at hun bodde her under sitt samarbeid med Carl Johan Skauge i krigens dager.

Carl Johan har hatt en enorm produksjon. Han viste meg reklametegninger for salg av mange slags varer, ex-libris hadde han tegnet for mange folk o.s.v. Da Bergen feiret sitt 900-års jubileum vant han den interne konkurransen om byjubileets emblem, med et motiv som til og med gikk igjen på postens særstempler, maskinstempler og frankeringsavtrykk fra de større firma i byen. Det ble også utgitt merkat i rødt og gull med sorte tekster, format 35×35 millimeter. Noen av disse er sikkert også å finne på postkort fra 1970?

   

På min tur til Brakedalen fikk jeg også hilse på den yngste av tegnerbrødrene Svein Skauge, født 1926. Han har ikke begått noen postkort. En stuevegg hos ham var dekorert med tegninger av prominente personer som har gjestet Bergen. Han har tegnet kommunevåpenet for Austrheim. Han har også i sin karriere illustrert flere bøker. Det som imidlertid vil interessere en del av oss, – og kanskje spesielt klubbens styremedlem og bestyrer av Buekorpsmuseet, den ivrige samler av Skibladner- og Fløybanekort Arne Ellingsen: Svein tegnet den nye fanen til Skansens Bataljon. Den var en gave fra Damegarden og ble avslørt 22. mai 1970.

        

Den mest produktive av brødrene, – i postkortsammenheng, var Alfred. Han ble født i 1918 og døde 85 år gammel. Han arbeidet i Bergens Tidende. Han var også bokillustratør, men hadde bare en bok på samvittigheten, – men ingen hvilken som helst, James Barrie’s: ”Peter Pan” oversatt av Zinken Hopp og utgitt på J.W. Eides Forlag 1946.

Av hans postkort må nevnes en serie han laget for Lærdal i 40-årene. Det skal være 20 forskjellige av disse muntre kortene som viser inuitter og pingviner fra de polare områder. Etter Holmboe er det vel få andre som har tegnet kort i slikt omfang innen denne motivkretsen. Kortet med de fire forventningsfulle jentene rundt en julepyntet storfisk-beingrind er herlig, og hvilken fantasi.

Alfred Skauge har også laget en lang serie kort med alve-motiv, små figurer med lange spisse ører og sokker hvor de lange føttene ennå har rom til å vokse ut i. (Se kortet på dette bladets omslag). Disse kortene er utgitt på J.W: Eides Forlag, – og de jeg kjenner har nummer E 1 til E 20 og P&F Bergen, hva nå dette måtte stå for? De brukte kortene jeg har sett er poststemplet i 1946 og fra mange steder i landet.

 

Carl Johan fortalte meg at han og Svein signerte med fornavn og at Alfred signerte A SKAUGE,-. Signaturene er for øvrig gjengitt i Ivar Ulvestads signaturliste i hans siste bok, men Carl Johans signatur er feil angitt, den skal være slik (se illustrasjon).

 

Hvorfor alle de tre brødrene ble tegnere hadde han ingen forklaring på, vi kom frem til at det måtte være en ”familiesvakhet”.

Carl Johan fikk Salgs- og Reklameforeningens (SRF) pris i 1955. Han var også en tid Oldermann i tegneklubben Det Glade Bergen. Denne klubben har av Bryggens redningsmann fremfor noen annen, Asbjørn Herteig, fått æren for at Bryggen ble reddet. I Bergen ville man rive Bryggen etter brannene i 1955 og 1958. Det Glade Bergens engasjement reddet den. Klubben tok initiativ til suvenirbutikk på Bryggen med salg av brostein med navnetrekk.

Og ikke minst: Under et møte i SRF (en happening på Grand) gikk 17 malekyndige opp på scenen i tur og orden og malte et bilde. Blant dem de tre brødrene Skauge. Rolf Kästel minnes at det var Perle og Bruse skaperen Carl Johan Skauge som malte den nakne kvinnens kropp. Selv malte han en del av kvinnens ansikt. Kvinnen ble dandert med påfugler hvorav Audun Hetland malte en. Da malingen noenlunde var tørket ble bildet auksjonert bort. Det er siden kommet tilbake og henger på en godt synlig plass i klubbens lokaler i Den Krohnske Vinkælder i Gågaten.